I dag er det en selvfølge å ha mobiltelefonen med overalt, men slik har det ikke alltid vært. Her kan du lese om historien til mobiltelefonen, som viser at Norge har vært tidlig ute i utviklingen.
Utvikling av telefoni kom tidlig i Norge. Den første telegrafen ble opprettet mellom Drammen og Christiania allerede 1. januar 1855, og den første manuelle telefonsentralen i Norge ble åpnet i 1880. Det var starten på en videre utbygging som har hatt enormt mye å si for utviklingen av handel, sikkerhet og næringsliv.
Tidlig ute med mobiltelefoner
Trenden med å være tidlig ute med ny kommunikasjon fortsatte også innen mobiltelefoni.
Allerede i 1966 ble den første mobiltelefonen lansert her i landet. Det var likevel en helt annen type telefon enn det vi i dag forbinder med mobilen.
Mobiltelefoni var på 1960-tallet kun innen lukkede nett. Det vil si at de var eid av bestemte etater eller firmaer, hvor man kun kommuniserte fra en basesentral og ut til biler eller andre enheter innad i foretaket.
Radiotelefon
Denne tidlige formen for mobiltelefoni ble kalt «radiotelefon». Den kunne benyttes uten å ha en fast landlinje, men samtidig med veldig begrenset bruksomfang.
Radiotelefonen ble først og fremst brukt i biler. Med radiotelefonen kunne man ringe til og fra en vanlig fasttelefon og bilen.
I januar 1966 var det i Norge om lag tusen basestasjoner for radiotelefoner, om lag 4 500 slike mobilstasjoner. Radiotelefoner var en kostbar telefon, som ikke mange hadde tilgang til.
Alle hørte alle
Et viktig problem med den var dessuten at alle på det aktuelle nettet kunne høre alle, når man ringte med den. Så den var svært langt unna de krypterte samtalene og fokuset vi i dag har på personvern.
Likevel var radiotelefonen populær da den kom. Kapasiteten var imidlertid begrenset. Denne første versjonen av mobiltelefon med en viss utbredelse kunne imidlertid kun benyttes til telefonsamtaler innad i landet. Det var en norsk standard, utviklet i Norge.
En forferdelig ulykkespåske skulle imidlertid vise hvor nyttig det ville være for sikkerheten, å ha et bedre utbygd mobilt telefonnett. I påsken 1967 omkom personer i snøskred og kraftig snøvær i fjellet flere steder i landet.
Da ble det jobbet videre med å utvikle systemet for mobilt telefoni, med det som da ble kalt OLT.
Imidlertid er det viktig å huske på at de fleste hadde ingen mulighet til å få radiotelefon på den tiden. Svært mange stod fortsatt på venteliste for å få vanlig fasttelefon.
I 1969 skifter mobilt telefoni navn fra “bilradio” til “mobiltelefon”, fordi den ikke lenger er knyttet til bruk i bil. Det ble satt opp 18 nye basestasjoner, og det ble også laget et dekningskart som viste hvor man hadde dekning med en slik mobiltelefon.
NMT-standarden lanseres
Ti år senere, i 1977, står fortsatt 100 000 nordmenn på venteliste for å få fasttelefon. Mobiltelefon er derfor en luksus, som slett ikke hører til i hverdagen til folk. Det finnes da drøyt 10 000 mobiltelefoner i bruk i Norge. De er i hovedsak i bruk i politiet og helsevesenet og innen transportsektoren.
I 1975 godkjente Nordisk Telefonkonferanse det som heter NMT-standarden, som en nordisk, teknisk standard. i 1976 ble det startet et prøvesystem for NMT i Stockholm.
En kuriositet er at kong Olav var den andre i Norge som fikk NMT-mobiltelefon i Norge. Den første fikk distriktslege Harald Lystad i Hemsedal.
NMT-standarden kalles også 1G-nettet, og er i så måte en forløper til mobilnettet slik vi kjenner det i dag. Telefonene var imidlertid fortsatt svært annerledes. De veide rundt 17 kilo, og ble levert enten i stresskoffert eller ryggsekk med bæremeis.
Da NMT-standarden ble lansert, førte det til at telefonsentraler og køer etter hvert forsvant. Den siste telefonsentralen ble stengt i 1985. Fortsatt var imidlertid telefonnettet til tider overbelastet. Særlig mellom klokka 14.00 og 16.00 kunne man risikere å få beskjed om at nettet var overbelastet når man forsøkte å ringe.
Mobiltelefon over landegrensene
De tidligere radiotelefonene hadde bare kunnet snakke med fasttelefoner i Norge.
Den nye NMT-standarden var utviklet i samarbeid med andre nordiske televerk. Det var derfor et system som snakket sammen over landegrensene i Norden. De som hadde mobiltelefon kunne derfor snakke med andre i hele Norden.
Ifølge Teknisk Museums avdelingsleder, Laila Andersen, var NMT-nettet verdensledende innen mobiltelefoni.
I 1981 ble den første automatiske sentralen for mobiltelefon montert i Oslo. Da dekket den et område fra Kragerø til Dovre.
Imidlertid må vi over på nittitallet før mobiltelefoner blir allemannseie, og begynner å ligne på det vi kjenner i dag.
Lesetips: Se også vår artikkel om kjøp av mobiltelefon med eller uten abonnement.
2G og SMS
En telefon som ble lansert på den tiden, og som senere ble ansett som en klassiker er Nokia 6110. På den kunne man også spille et spill, Snake. Utover nittitallet øker interessen for å eie en mobiltelefon kraftig, og innen 1998 har mer enn halvparten av nordmenn en mobiltelefon. På det tidspunktet er det om lag like mange abonnementer på mobiltelefon som på fasttelefon.
Koblet til internett
Likevel var mobiltelefonen fortsatt i hovedsak kun en telefon. Man kunne snakke, sende sms og i noen tilfeller spille enkle spill på den. Det var fortsatt lang vei frem til dagens smarttelefon.
Samtidig fortsatte utviklingen med høy hastighet. Mobilnettet ble utviklet videre til 2G, og gikk med det over i den digitale tidsalderen. De senere systemene, med 3G, 4G og nå 5G, er videreutviklinger av dette systemet.
2G gjorde det mulig å sende SMS, og WAP gjorde det mulig å koble mobilnettet sammen med internett. Det var et avgjørende skritt på veien mot dagens smarttelefoner.
3G kom i 2001, og det medførte at hastigheten på nettet ble betydelig økt. Det bidro til at det også ble mulig å se hverandre når man snakket sammen, ved at videosamtaler ble mulig. Utover på 2000-tallet økte også antall mobiler kraftig.
I 2007 kom den første iPhonen fra Apple på markedet. Det var starten på utviklingen av smarttelefonene, og den omfattende bruken vi har av mobiltelefonen i dag.
Samtidig som stadig nye funksjoner blir lagt til i smarttelefonene, økte behovet for kapasitet og hastighet i mobilnettet. Telenor lanserte 4G-nettet i 2012, for å gi økt hastighet. Hurtighetstester som ble gjort fremover mot 2020 viste at Telenors mobilnett var det raskeste mobilnettet av målinger gjort i mer enn 190 land. Fra 2020 har Telenor også bygget ut 5G-nettet, som gir enda raskere mobilnett.
Oppsummert
Utviklingen av mobiltelefonen har ført til store endringer i samfunnet. Noen viktige skritt på veien var:
- Tidlig på 1960-tallet var såkalte radiotelefoner i bruk, men kun innen lukkede nettverk.
- I 1969 byttet navnet til mobiltelefon, fordi det kom telefoner som var litt mer bærbare.
- I 1975 ble NMT godkjent som en teknisk standard for et nordisk mobilnettverk.
- På 1980-tallet åpnes flere automatiske mobiltelefonsentraler.
- I 1986 ble den første håndholdte mobiltelefonen produsert av Mobira (Nokia), og kun USA og Sverige har flere mobiltelefoner enn Norge.
- I 1992 åpnet GSM-nettet i Sverige, og Norge kom etter i 1993.
- I 1998 hadde mer enn halvparten av nordmenn mobiltelefon.
- Da mobiltelefonnettet med 2G og senere 3G, 4G og 5G kunne kobles til internett, kom videosamtaler og etter hvert smarttelefonen.
