Mange vet ikke at det som regel skal betales skatt på jobbtelefon. Vi forklarer deg i hvilke tilfeller en jobbtelefon fra arbeidsgiver blir skattepliktig, og når slike arbeidsrelaterte frynsegoder er skattefrie.
Generelt om skatt på jobbtelefon og andre naturalytelser
Skattereglene i Norge kan være vanskelige å forstå for folk flest, også når det gjelder goder eller fordeler du mottar fra din arbeidsgiver. Enkelte bedrifter tilbyr sine ansatte verdifulle frynsegoder eller fordeler, og dette kalles for naturalytelser. Jobbtelefon eller andre elektroniske kommunikasjonsprodukter som mobilabonnement, internett eller bredbånd kan være eksempler på naturalytelser.
Andre former for naturalytelser fra arbeidsgivere kan for eksempel være varer, rabatter, aksjer i selskapet, forsikringer, gratis medlemskap på treningsstudio eller gratis bruk av firmahytte.
En naturalytelse er dermed en økonomisk fordel fra din arbeidsgiver som ikke består av penger.
Hovedregelen er at du må betale skatt på alle naturalytelser som din arbeidsgiver betaler for. Dermed skal du også betale skatt på jobbtelefon.
Skattelovens §5-12 omtaler naturalytelser i arbeidsforhold, og i paragrafens punkt 5 står det at jobbtelefon eller andre produkter innen elektronisk kommunikasjon til privat bruk beregnes etter satser som departementet fastsetter. Det betyr at du må betale skatt på jobbtelefon etter en bestemt sats. Denne type skatt omtales også som sjablongmetoden eller sjablongbeskatning.
Regler om skatt på jobbtelefon
Dersom arbeidsgiver dekker utgifter til bredbånd eller mobiltelefon som du benytter både på fritiden og i jobbsammenheng, er du skattepliktig. Det gjelder uansett om jobbtelefonen er registrert på ditt navn eller i firmaets/arbeidsgiverens navn.
Brukes telefonen kun på jobb, vil den ikke bli regnet som en skattepliktig fordel.
Med andre ord slipper du å betale skatt på jobbtelefon dersom den ikke brukes privat. I slike tilfeller vil du sannsynligvis la jobbtelefonen bli liggende igjen på arbeidsplassen etter at arbeidsdagen er over.
For at det skal bli skatt på jobbtelefon, må den brukes på fritiden i mer enn 30 dager per år eller mer enn 14 dager i løpet av en måned. Det vil si at dersom du bruker jobbtelefonen i fritiden enkelte dager i løpet av et år, vil det ikke det ha noen skattemessig betydning.
Tips: Les også om mobilabonnement for bedrift.
Beregning av skatt på jobbtelefon
Hvor mye du må betale i skatt på jobbtelefon, beregnes etter en bestemt sats, og for 2023 er dette sjablongbeløpet 4392 kroner per år. Det vil si 366 kroner per måned. Du får da et inntektstillegg på opptil 4392 kroner, og beløpet legges på toppen av din skattepliktige inntekt.
Det har ingenting å bety dersom arbeidsgivers utgifter for din jobbtelefon er høyere eller lavere enn inntektstillegget på sjablongbeløpet. Du skal fremdeles bare skatte av 366 kroner per måned eller opptil 4392 per år.
På grunn av disse skattereglene, vil det I enkelte tilfeller ikke lønne seg at din arbeidsgiver betaler for din jobbtelefon. Da kan det være mer lønnsomt å tegne et privat mobilabonnement som du betaler selv. Dette gjelder særlig hvis utgiftene som dekkes av arbeidsgiver, er lave. Er utgiftene høye, vil du derimot tjene på at arbeidsgiver betaler for din jobbtelefon.
Eksempel på utregning:
La oss si at arbeidsgiver betaler 10 000 kroner i året for telefon, bredbånd og mobilabonnement som du bruker daglig både på fritiden og på jobb. Arbeidsgiver står som eier av tjenestene. Regnestykket blir da følgende:
10 000 kroner – 4392 kroner (sjablongbeløp) = 5608 kroner (skattefritt beløp).
Du betaler da ikke skatt på jobbtelefon for det overskytende beløpet på 5608 kroner. Sjablongbeløpet gjelder for alle tjenester som du får dekket av din arbeidsgiver.
Les også: Skatteetaten.no: – Skatt på telefon og bredbånd betalt av arbeidsgiver
Skatt på jobbtelefon – naturalytelse eller utgiftsgodtgjørelse?
Når det gjelder skatt på jobbtelefon, kan utregningen bli litt forskjellig dersom fordelen i arbeidsforholdet er en naturalytelse eller en utgiftsgodtgjørelse. Her er det viktig å skille mellom hvem som står oppført som eiere av abonnementene. Det er følgende 3 alternativer:
- Arbeidsgiver er eier av abonnementet
- Arbeidstaker er eier av abonnementet
- Begge står oppført som eiere
Arbeidsgiver er eier av abonnementet
Dersom din arbeidsgiver står oppført som eier av abonnementet, er det snakk om en naturalytelse. Da må du betale skatt av 366 kroner per måned så lenge du mottar tjenesten.(4392 kroner per år). Det gjelder uansett om fakturabeløpet er høyere eller lavere enn sjablongbeløpet på 366 kroner.
Bruker du jobbtelefonen lite, kan din skattepliktige fordel bli større enn de faktiske utgiftene.
Arbeidstaker er eier av abonnementet
Står du selv oppført som eier av abonnementet, blir denne fordelen ansett for å være en utgiftsgodtgjørelse. Da skal du betale skatt hver måned av beløpet som arbeidsgiver dekker, inntil du når grensen på sjablongbeløpet på 4392 kroner per år.
Begge står oppført som eiere
En kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse skjer dersom du har flere fordeler i arbeidsforholdet. Det er ikke uvanlig at din arbeidsgiver dekker din mobiltelefon, mens du selv står oppført som eier av ditt mobilabonnement.
I slike tilfeller skal naturalytelsen beskattes med 366 kroner per måned. I tillegg skal utgiftsgodtgjørelsen beskattes når den blir refundert. Både skatteplikten og arbeidsgivers innrapportering opphører når utgiftene overstiger 4392 kroner.
Jobbtelefon som gave kan være skattefri
I enkelte tilfeller kan du slippe å betale skatt på jobbtelefon. Får du for eksempel en mobil i gave fra din arbeidsgiver, er dette skattefritt. Det kreves imidlertid at gaven ikke har en høyere verdi enn 5000 kroner per år.
I tillegg er gaven kun skattefri for arbeidstaker dersom arbeidsgiver ikke krever et skattemessig fradrag for gavebeløpet.
En skattefri gave skal ikke innrapporteres av arbeidsgiver hvis det ikke er snakk om et pengebeløp. Overstiger den skattefrie gaven beløpsgrensen på 5000 kroner, må du betale skatt av beløpet som overstiger denne summen. Det overskytende gavebeløpet skattlegges da som lønn.
Oppsummering
- Hovedregelen er at du må betale skatt på jobbtelefon så lenge du også benytter den jevnlig på fritiden.
- Bruker du jobbtelefonen på fritiden mindre enn 30 dager per år, eller sjeldnere enn 14 dager per måned, er den likevel skattefri.
- Står arbeidsgiver som eier av ditt abonnement, er det en naturalytelse. Dersom du selv står oppført som eier av ditt abonnement, er dette en utgiftsgodtgjørelse som arbeidsgiver betaler for deg.
- Du slipper å betale skatt på jobbtelefon dersom denne gis som gave av arbeidsgiver, og verdien ikke overstiger 5000 kroner i løpet av et år.
